Skrudde verdier

For en tid tilbake så jeg en reklame for Jarlsbergost. Den omhandlet et ungt par, hvor karen var mer enn gjennomsnitlig glad i Jarlsbergost og dama hadde prydbikkje. (Dypere inn i karakterene kommer vi ikke, gitt...) En dag driter dama seg skikkelig ut og kjøper en vilkårlig gulost på butikken. For å tydeliggjøre at dette ikke er akseptabel oppførsel bytter duden ut prydbikkja med et digert genmanipulert beist av en hund.

I dag lå jeg som vanlig og gurglet på sofaen da jeg oppdaget at det nå er laget en oppfølger til denne reklamen.

Jeg antar at tanken var å dra Jarlsbergdudens ekstreme ostefetisj «ett hakk lenger». Men alvorlig talt: Hvem i all verden mener at det er mer greit av samboeren å bytte ut bikkja di, enn å male gangen svart?!? Hvis jeg hadde kommet hjem til svart gang og bitter husbond ville jeg nok blitt både sjokkert og oppgitt. Jeg tror likevel jeg hadde valgt å se humoren i det, tatt poenget hans, hamstret Jarlsberg og bestilt time hos samlivsterapeut. Hadde han så mye som rørt pusekatten vår, derimot...