Flytteangst

Nå er det bare en måned igjen til vi tar over leiligheten. Dårlige som vi er på langtidsplanlegging har vi selvfølgelig ikke begynt å forberede oss. Jeg gruer meg som en hund til å sortere, kaste, pakke ned og vaske ut av den gamle leiligeten. Jeg gruer meg til å bære tunge kasser opp fem etasjer og jeg gruer meg til å bli sur fordi husbond er sterkere og mer effektiv enn meg. 

Foto: http://peace-love-lipgloss.blogspot.com/2009_01_01_archive.html

Hadde jeg vært en sånn shabby-chic-jente kunne jeg bare forskanset meg i den nye leiligheten og bakt cupcakes til flyttekarene. Pakket ut englebilder og pepperbøsser med avskallet hvitmaling av små esker og skrin, og krysset av på listene mine for hver nøye merkede eske som ble åpnet og tømt. Jeg kunne satt husbond til å gjøre alt som var tungt, slitsomt og vanskelig. Og da han endelig var ferdig for dagen og gledet seg til å koble opp duppedingsene sine på det ekstra soverommet (av unge nygifte ofte omtalt som «kontoret») Ville han møte dette synet, supplert av mitt skjelmske smil:

Foto: http://lenesheaven.blogspot.com/2010/07/shabby-chic.html

 

Husbond: «Hvor er duppedingsene mine?» 

Jeg: «Ingen fare. Jeg syns de passet så godt i denne»:

Foto: http://corne.blogg.se/category/inredning.html

Og i stuen hadde jeg virkelig utfoldet meg... Vært skikkelig på kanten og valgt en annen farge enn hvit. (Aj... «Vintage mint» er en pudderfarge!) 

Foto: http://levlogisk.com/brukte-mobler/

Selvfølgelig hadde jeg vært skeptisk til et så utradisjonelt fargevalg, men da jeg hadde skrapet av halve malingen ble jeg riktig så fornøyd! Etter å ha livet opp med denne flotte «pynteboken» (Seriøst? «Pyntebok»!?!) var stilen komplett.

Foto: http://mettepipsscrappeblogg.blogspot.com/2009/12/shabby-chic-julekort.html

De øvrige bøkene våre hadde fått sin selvfølgelige plass... her:

Foto: http://corne.blogg.se/category/inredning.html

 Bare husbond som leser dem uansett. Jeg er som kjent ivrig opptatt med å skrape maling...

Fra "Mot i brøstet" til "Mad Men"?

Etter å ha lest meg snøblind på et utall interiørblogger den siste måneden har jeg begynt å reflektere over mitt eget forhold til farger. Jeg har aldri vært en minimalist, og selv om ungdomsårene ble tilbrakt i sort fra topp til tå (ja, vi snakker hår og negler!) har jeg alltid vært glad i farger. Siden barndomsheimen hadde et soverom for lite fikk jeg ikke et fullendt privatliv før jeg begynte på ungdomsskolen. Da fikk jeg det riktig nok til gangs – med både stue, soverom og et lite «lesekott». Siden dette var på det glade 90-tall ble fargevalget deretter. Beisede furumøbler ble kjøpt inn, deriblant den vakreste sovesofaen jeg noengang hadde sett – grønn med vinrødt mønster – i skikkelig «Mot i brøstet»-stil. Stuen ble malt gul, med vinrøde lister. På soverommet valgte jeg mørkeblå farge på strietapeten og sjøgrønt på listene. Det lille lesekottet fikk en nydelig oppkvikkende ferskenfarge. Som en siste finish fylte jeg rommene med etnisk inspirerte duppedingser, kjøpt på Scorpius og Shangri-la i Oslo. Gud som jeg elsket «rommet mitt»! Det gikk i røkelse og Tori Amos de siste seks årene i Telemark. De tunge gardinene i stuen lukter fremdeles alternativt.

Denne helgen har vi valgt farge på soveromsmøblene. Arvegods fra grandonkels småbruk blir malt i 60-tallsturkis (jeg har blitt fortalt at det korrekte fargenavnet er «vintage mint»), en farge jeg med skam må innrømme å ha sett i enkelte shabby-chic-hjem. Bl.a hadde en ivrig bloggerinne drasset en hundre år gammel klesrulle i «vintage mint» inn i stuen og pyntet den med blonder og svart/hvitt-fotoer av småbarn med englevinger. «Gubben» hadde visst klaget litt, men ble raskt satt til å skrape maling av en hvit kommode.

Siden «vintage mint» ligger farlig nær en pudderfarge er jeg litt spent på det endelige resultatet. En nyanse for dust og ett englebilde for mye, så vil shabby-chic stilen være komplett og vi kan vinke bye-bye til 60-tallsnostalgien. Jeg er dessverre ikke skrudd sammen sånn at jeg kan se på små fargelapper og umiddelbart få et inntrykk av hvordan det endelige resultatet blir. Avgjørelsen ble derfor tatt av husbond, som med sin bacheloroppgave i fargelære er langt mer kompetent til denslags enn meg. Jeg merker at jeg fremdeles er lidenskapelig uinteressert i innredning og interiør, noe som gjør meg ganske sikker på at det endelige resultatet blir... rart. Lite gjennomført, udefinerbart og rart. I stil med den stolte huseier!

Foto: http://www.hutchinsguitars.com/prod_details.aspx?pid=32

Foto: http://thenailnerd.blogspot.com/2010/03/notd-isadora-vintage-mint.html

Hvordan "gjemme" en relativt stor duppedings?

På nettstedet Underskog tilbød en hyggelig kar seg å gi bort Casioorgelet sitt. Det manglet riktig

nok tre tangenter, men hey - det var gratis!!! Jeg surmulte litt på kvinnfolkvis da husbond dro

avgårde for å hente kuppet. Det er liten tvil om motivet bak denne generøsiteten: Karen skulle selvfølgelig flytte sammen med kjæresten sin og hun hadde satt ned foten:

-"Det orgelet passer ikke inn i shabby-chic-stilen vi vil ha! Du får kaste det."

Og fyren bare:

-"Jammen jeg kan ikke kaste det! Jeg kjøpte jo det orgelet for konfirmasjonspengene mine da jeg trodde jeg skulle bli stor rockestjerne..."

Men kjæresten var selvfølgelig ufravikelig:

-"Sånn blir det."

Også ble det sånn.

Foto: Husbond

Jeg er ikke, og kommer nok aldri til å bli, en "sånn blir det"-jente. Noe jeg egentlig er veldig glad for. Hadde jeg vært det kunne jeg sett langt etter husbond. Dette er eneste gangen i vårt 10-år lange samliv jeg har vært pissed over å ikke være en "sånn blir det"-jente. Orgelet ble plassert på soverommet og husbond har spilt litt på det innimellom for å slippe ytterligere kvinnfolksurmuling.

Nå som vi skal flytte, og jeg i den forbindelse har lovet meg selv å bli litt mer interessert i interiør og slikt, må casioproblemet adresseres en gang for alle. Løsningsorientert som jeg er henter jeg inspirasjon fra interiørbloggerne. Som nevnt har disse for vane å gjemme mannens duppedingser i små esker, skrin o.l. Dette innebærer m.a.o at jeg er i akutt behov for en relativt stor oppbevaringsgjenstand, gjerne med fransk tekst på! Jeg har bitt meg merke i at mange shabby-chic-jenter er glad i gamle kofferter - stablet oppå hverandre i et hjørne - og anser dette som en mulig løsning. Dersom jeg plasserer noen kubbelys med englemotiv oppå koffertene (eller kanskje en gammel symaskin?) skulle stilen være komplett. Alternativt kan jeg gå på jakt etter en stor kistesak. Denne må selvfølgelig være hvit, med avskallet maling. Jeg kan selvfølgelig gå til anskaffelse av en hvilken som helst kiste, male den hvit og bruke ledige kvelder til å skrape av malingen mens jeg lytter til Bjørn Eidsvåg på P4. (Skjønner jo at litt egeninnsats må til!)

Jeg trodde først at det å finne noe slikt ville bli en større utfordring. Der tok jeg feil, gitt! Tydeligvis mange interiørbloggere hvis husbonder også har en forkjærlighet for duppedingser av relativt stor størrelse. Et kjapt googlesøk og jeg fant denne godbiten:

Foto: http://sjarmerendechicdesign.blogspot.com/

Herregud - den har ALT! Komplett med avskallet maling, fransk tekst og det hele:-) Den lykkelige interiørbloggereier vurderer til og med å selge den! Dessverre ser jeg at "1 søt engel" allerede har lagt sin elsk på kunstverket...

Bekjenn dine synder...

Etter å ha kommet med relativt fordomsfulle betraktninger av den gjennomsnittlige interiørblogger må jeg erkjenne at jeg har noen svin på skogen selv. Jeg har tatt meg en liten runde i vår midlertidige bopel og funnet følgende shabby-chic-synder:

Starter friskt med en skikkelig godbit! Siden man kan se innholdet i dette skrinet begrenser det til en viss grad hva man kan putte oppi. Jeg har likevel klart, på ekte shabby-chic-vis, å fylle det med en av husbonds duppedingser. Nærmere bestemt brystbuketten hans fra da vi giftet oss. Syns jeg vinner mange shabby-chic-poeng ved å i det hele tatt ha noe slikt som dette i leiligheten!

Noen av mine mange bomkjøp på smykkefronten. Men, pytt sann! De kan jo henges litt sånn "tilfeldig" på bokhyllen - det blir sikkert KJEMPEFINT!!!

Var faktisk litt i tvil om jeg hadde selvironi nok til å legge ut dette bildet. JA, vi har englevinger! Og JA, de henger... (denne svir kjenner jeg...) OVER SENGEN!!! Her mangler det bare puter med fransk tekst på og nattpotte, så er stilen komplett!

Ikke helt i shabby-chic-stil, men denne var så ille at jeg måtte legge den ut likevel...

Se hva jeg fant på badet!!! En KURV (med hjerte i)!?! Småpent...

Her slår vi faktisk to fluer i en smekk: En eske med englemotiv!!! For de som lurer; den inneholder knapper og kvitteringer - mine knapper og kvitteringer, faktisk...

Vil forøvrig presisere at mye av dette var gaver - helt sant altså!

Interiørbloggeren - hvem er hun?

Etter å ha trålet meg gjennom x-antall interiørblogger de siste ukene kan jeg komme med følgende karakteristikker av den gjennomsnittlige bloggeren:

- Hun er kvinne - alltid.

- Hun er samboer (evt. gift)

- Hun er i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene

- Hun bor i de fleste tilfeller i mindre byer

- Hun har to barn. Som regel en jente på 4 år og en guttebaby. Barna er, i likhet med sin mor, kledd i duse pasteller og hjemmestrikk i merinoull. Guttebabyen slipper unna med stripete klær

- Hun gjemmer mannens "duppedingser" og andre ting som er stilmessig feil i små kurver, skrin og esker. Dette gjør at hun har en ganske imponerende samling kurver, skrin og esker og hun er alltid på utkikk etter mer av denslags

- Hun liker engler. Primært som pynt

- Hun har en forkjærlighet for Ilse Jackobsen gummistøvler

- Hun liker å bake. Fortrinnsvis cupcakes

- Hun "setter mannen sin" til å gjøre ting i huset

Dette er fakta. Basert på grundig akademisk analyse. Så over til fordommene:

- Favorittseriene hennes er "Greys anatomy" og "Himmelblå"

- Hun er ikke så interessert i musikk, men hører gjerne på P4, mens hun skraper maling av en hvit kommode

- Barna får godteri litt oftere enn på lørdagen og da alltid i et hjemmelaget kremmerhus (dette punktet kan jeg strengt tatt flytte opp til "fakta"...)

- Hun liker å skrive lister. Alltid på gulnet brevpapir med bordekanter, aldri post-it lapper!!!

- Hun er aktiv på MammaForum

Sist men ikke minst har hun en mann som ikke vet opp ned på sitt eget hjem. Interiørbloggeren blir alltid litt oppgitt når hun ber ham om å hente noe og han ikke klarer å finne det. Samtidig blir hun litt fornøyd også, for huset er jo hennes territorie og den stakkars mannen hadde vært hjelpeløs uten henne...

Shabby-skitt

I løpet av det siste halvåret har jeg hanket inn voksenpoeng over en lav sko. Det begynte i slutten av august da vi trådte inn i den hellige ektestand, før jul sikret jeg meg fast jobb og i januar kjøpte vi oss jaggu meg leilighet!

Jeg tenkte liksom at jeg skulle engasjere meg litt for innredning og sånn siden det er forventet av meg i en slik situasjon. En venninne av meg som kjøpte og pusset opp leilighet i fjor sa at hun ikke var klar over hva slags stil hun hadde før hun stod der med malingspann og tapetlim i håret. Det samme gjelder meg. Nå slipper vi riktignok å pusse opp, men leiligheten skal jo fylles og vi skal trives og føle oss hjemme der begge to. Husbond er definitivt estetikeren av oss, men jeg tenkte liksom at jeg også skulle ta i et tak for en gangs skyld. Grønn som jeg er på alt som har med hus & heim å gjøre søkte jeg tips på internett. Der fant jeg interiørbloggene.

Hjelpes, for et velde av cupcakes, duse pasteller, hvite kommoder med avskallet maling og sort/hvitt bilder i rustne rammer! Og puter med tekst på!?! (Hvis du vil lese på sengen - hvorfor ikke en BOK???) Etter flere uker med tråling av interiørblogger land og strand rundt sitter jeg igjen med spørsmålet: Bor folk sånn? Alle sammen liksom? Er det ingen som bor sånn som oss?

Bilde: http://www.flickr.com/photos/lecupcake/273655769/

Bilde: http://no.tripadvisor.com/LocationPhotos-g187463-d317688-Hostal_Ritzi-Palma_de_Mallorca_Majorca_Balearic_Islands.html

Bilde: http://hobbykunst-norge.blogspot.com/2010/03/shabby-chic-keramikk-krukker.html

Hadde jeg enda funnet en blogg som ikke så ut som interiørbutikkene på St Hanshaugen, men NEIDA!!! Shabby-chic over hele linja. Nå er det jo mye mulig at de som ikke bor i det jeg kaller "kataloghjem", heller ikke har behov for å dele bilder av ikeaskap og 90-talls sofaer med hele Norge. Men vet du hva? Det syns jeg de skal! De har fine liv de også - helt sikkert.