Hjem kjære hjem

Da var den fryktede flyttehelgen over. Vi befinner oss fremdeles i banankasselimbo og har litt av en jobb å gjøre fremover. Men vi er i hvert fall i hus! Kombinasjonen støvallergi og flytting er ikke god. Det hjalp heller ikke på allergien at jeg tok på meg jobben med å vaske ut av den gamle leiligheten, mens husbond og et par kompiser ble «satt til» å bære banankasser.

Min kjære søster, som går under kallenavnet «Gomma», var så grei at hun tilbød seg å gi meg en hjelpende hånd med vaskingen. Siden flyttebilen var halvannen time forsinket lå det fremdeles litt rafs igjen i stuen da hun kom. Leave it to Gomma å finne den ene muligheten til lattis og fjas! Jeg stod på kjøkkenet og pusset vinduer da hun ropte på meg: «Marie? Skal dette kastes? Eh... Hva er det egentlig?» Hun stod midt på stuegulvet med en Rimipose full av partyhatter, serpentiner, vuvuzelaer og hva nå alle sånne partyeffekter heter. Jeg stirret forundret ned i posen. «Aner ikke. Det der må være husbond sitt. Shit! Kanskje han har et hemmelig liv jeg ikke vet om?!?» Plutselig så vi for oss husbond som masjerte rundt i stuen med serpentiner og partyhatt og spilte på vuvuzelaer, og da knakk vi totalt sammen i latterkrampe. Er det slikt noe han holder på med når jeg er bortreist? Vi spilte på vuvuzelaene og lo så høyt at husbond og kompisene kom inn for å se hva som foregikk. Husbond prøvde selvfølgelig å bortforklare det hele, men jeg tror ikke et øyeblikk på de dårlige unnskydningene hans.

Etter å ha vasket ned den gamle leiligheten kjørte vi til Kampen, hvor det vanket øl på verandaen som belønning for strevet. Deretter dro vi på Smia og spiste middag. Jeg sovnet utslitt og fornøyd på madrassen foran tv. (Vi har ikke fått kjøpt oss sofa enda). I dag våknet jeg opp med tidenes høysnue! Jeg nyser, hoster og er storforbruker av kleenex. Likevel klarte jeg å komme ganske langt i å organisere det store klesskapet på soverommet. Husbond hadde vært en tur nede i kjellerboden og fortalte at han hørte nysingen min helt dit. (Vi snakker seks etasjer – når jeg nyser så mener jeg det!) Nå har jeg satt pizzadeig og skal snart teste ut den fancy stekeovnen vår. Vi har fått et sånt kjøkken som er skikkelig koselig å henge på. Tidligere i dag pakket husbond opp en kakeform fra en av banankassene og plutselig tok jeg meg selv i å si at jeg hadde lyst til å bake litt snart! Seriøst? Jeg liker ikke kaker en gang, men kjøkkenet vårt er så koselig at jeg får lyst til å ikle meg et rutete forkle og kna bolledeig til den store gullmedalje. Det går nok over, men skremmende var det...