Foto: cbcastro / flickr.com

lørdag 12. februar 2011

Hvordan "gjemme" en relativt stor duppedings?

På nettstedet Underskog tilbød en hyggelig kar seg å gi bort Casioorgelet sitt. Det manglet riktig
nok tre tangenter, men hey - det var gratis!!! Jeg surmulte litt på kvinnfolkvis da husbond dro
avgårde for å hente kuppet. Det er liten tvil om motivet bak denne generøsiteten: Karen skulle selvfølgelig flytte sammen med kjæresten sin og hun hadde satt ned foten:

-"Det orgelet passer ikke inn i shabby-chic-stilen vi vil ha! Du får kaste det."

Og fyren bare:

-"Jammen jeg kan ikke kaste det! Jeg kjøpte jo det orgelet for konfirmasjonspengene mine da jeg trodde jeg skulle bli stor rockestjerne..."

Men kjæresten var selvfølgelig ufravikelig:

-"Sånn blir det."

Også ble det sånn.

Foto: Husbond

Jeg er ikke, og kommer nok aldri til å bli, en "sånn blir det"-jente. Noe jeg egentlig er veldig glad for. Hadde jeg vært det kunne jeg sett langt etter husbond. Dette er eneste gangen i vårt 10-år lange samliv jeg har vært pissed over å ikke være en "sånn blir det"-jente. Orgelet ble plassert på soverommet og husbond har spilt litt på det innimellom for å slippe ytterligere kvinnfolksurmuling.

Nå som vi skal flytte, og jeg i den forbindelse har lovet meg selv å bli litt mer interessert i interiør og slikt, må casioproblemet adresseres en gang for alle. Løsningsorientert som jeg er henter jeg inspirasjon fra interiørbloggerne. Som nevnt har disse for vane å gjemme mannens duppedingser i små esker, skrin o.l. Dette innebærer m.a.o at jeg er i akutt behov for en relativt stor oppbevaringsgjenstand, gjerne med fransk tekst på! Jeg har bitt meg merke i at mange shabby-chic-jenter er glad i gamle kofferter - stablet oppå hverandre i et hjørne - og anser dette som en mulig løsning. Dersom jeg plasserer noen kubbelys med englemotiv oppå koffertene (eller kanskje en gammel symaskin?) skulle stilen være komplett. Alternativt kan jeg gå på jakt etter en stor kistesak. Denne må selvfølgelig være hvit, med avskallet maling. Jeg kan selvfølgelig gå til anskaffelse av en hvilken som helst kiste, male den hvit og bruke ledige kvelder til å skrape av malingen mens jeg lytter til Bjørn Eidsvåg på P4. (Skjønner jo at litt egeninnsats må til!)

Jeg trodde først at det å finne noe slikt ville bli en større utfordring. Der tok jeg feil, gitt! Tydeligvis mange interiørbloggere hvis husbonder også har en forkjærlighet for duppedingser av relativt stor størrelse. Et kjapt googlesøk og jeg fant denne godbiten:

Foto: http://sjarmerendechicdesign.blogspot.com/

Herregud - den har ALT! Komplett med avskallet maling, fransk tekst og det hele:-) Den lykkelige interiørbloggereier vurderer til og med å selge den! Dessverre ser jeg at "1 søt engel" allerede har lagt sin elsk på kunstverket...

5 kommentarer:

  1. Du, Marie... Er det noe mål å få ein shabby chic-heim, da? Hvis ikke, hvorfor i alle dager finne ein hvit, avskalla kiste med fransk tekst til å gjømme unna keyboardet i? Holder det ikke å tulle det inn i ett eller anna fargerikt, hyggelig teppe, hvis du på død og liv ikke vil ha det midt i glaninga?

    SvarSlett
  2. Dette instrumentet er flottere enn både tepper og kister. Jeg kommer bare til å pakke det ut gang på gang. Sorte og hvite tangenter er udødelig design.

    SvarSlett
  3. Ha, ha! Ebony and ivory, perfect harmony etc. etc... Blir nok ikke noe shabby-chic-heim, nei... Med mindre jeg får lov til å skrive franske adresser direkte på orgelet? Kompromisser er viktig vet du, Peter;-)

    SvarSlett
  4. hahahaha, jeg smugleser bloggen din og ler masse!

    SvarSlett
  5. Hurra og i lige måde, Ane!

    SvarSlett