Etter å ha lest meg snøblind på et utall interiørblogger den siste måneden har jeg begynt å reflektere over mitt eget forhold til farger. Jeg har aldri vært en minimalist, og selv om ungdomsårene ble tilbrakt i sort fra topp til tå (ja, vi snakker hår og negler!) har jeg alltid vært glad i farger. Siden barndomsheimen hadde et soverom for lite fikk jeg ikke et fullendt privatliv før jeg begynte på ungdomsskolen. Da fikk jeg det riktig nok til gangs – med både stue, soverom og et lite «lesekott». Siden dette var på det glade 90-tall ble fargevalget deretter. Beisede furumøbler ble kjøpt inn, deriblant den vakreste sovesofaen jeg noengang hadde sett – grønn med vinrødt mønster – i skikkelig «Mot i brøstet»-stil. Stuen ble malt gul, med vinrøde lister. På soverommet valgte jeg mørkeblå farge på strietapeten og sjøgrønt på listene. Det lille lesekottet fikk en nydelig oppkvikkende ferskenfarge. Som en siste finish fylte jeg rommene med etnisk inspirerte duppedingser, kjøpt på Scorpius og Shangri-la i Oslo. Gud som jeg elsket «rommet mitt»! Det gikk i røkelse og Tori Amos de siste seks årene i Telemark. De tunge gardinene i stuen lukter fremdeles alternativt.
Denne helgen har vi valgt farge på soveromsmøblene. Arvegods fra grandonkels småbruk blir malt i 60-tallsturkis (jeg har blitt fortalt at det korrekte fargenavnet er «vintage mint»), en farge jeg med skam må innrømme å ha sett i enkelte shabby-chic-hjem. Bl.a hadde en ivrig bloggerinne drasset en hundre år gammel klesrulle i «vintage mint» inn i stuen og pyntet den med blonder og svart/hvitt-fotoer av småbarn med englevinger. «Gubben» hadde visst klaget litt, men ble raskt satt til å skrape maling av en hvit kommode.
Siden «vintage mint» ligger farlig nær en pudderfarge er jeg litt spent på det endelige resultatet. En nyanse for dust og ett englebilde for mye, så vil shabby-chic stilen være komplett og vi kan vinke bye-bye til 60-tallsnostalgien. Jeg er dessverre ikke skrudd sammen sånn at jeg kan se på små fargelapper og umiddelbart få et inntrykk av hvordan det endelige resultatet blir. Avgjørelsen ble derfor tatt av husbond, som med sin bacheloroppgave i fargelære er langt mer kompetent til denslags enn meg. Jeg merker at jeg fremdeles er lidenskapelig uinteressert i innredning og interiør, noe som gjør meg ganske sikker på at det endelige resultatet blir... rart. Lite gjennomført, udefinerbart og rart. I stil med den stolte huseier!
 |
| Foto: http://www.hutchinsguitars.com/prod_details.aspx?pid=32 |
 |
| Foto: http://thenailnerd.blogspot.com/2010/03/notd-isadora-vintage-mint.html |
Lurer på om ikke min bestefar hadde fullt soveromsmøblement i ein ganske vintage mint farge :-D Litt lysere enn både gitaren og neglene, vel å merke, men med litt mørkere maling på detaljene. Joda, det må jo bli fint :-D Men du burde jo ha lagt ved link til det skaberaklet av ei klesrulle, da, så vi andre også får se hvor fælt det ser ut!
SvarSlett