Jeg har vært skikkelig dårlig blogger de siste månedene. Greia er liksom at jeg, i motsetning til interiørbloggerinner generelt, har en fulltidsjobb. Fulltidsjobber kan av og til være minst like altoppslukende som å bake cupcakes og skrape maling av hvite kommoder – så det så!
En ganske hektisk periode på jobb har fått meg til å tenke relativt skumle tanker: Hva om interiørbloggerne har valgt rett? Kanskje er de mye lykkeligere og selvrealiserte enn meg der de skraper maling og skriver franske gloser på de beige veggene sine? Ligger de våkne og bekymrer seg om natten og krasjer utslitt på sofaen hver ettermiddag? Nei de gjør ikke det. De sover sin pudderrosa prinsessesøvn på eggeskallfarget sengetøy med franske adresser på og nattpotte under sengen.
Når mannens vekkerklokke ringer urimelig tidlig på morgenen, snur de seg bare over på siden og drømmer videre mens englevingene over sengen kiler dem forsiktig i hodet. Kanskje irriterer de seg litt over at mannen sliter med å finne ut av den antikke vekkerklokken de kjøpte på «Gørilds lykke», «Marias hjørne», «Fine ting», «Hjerterom» eller hva nå den shabby-chic-bula de presterte å ramle inn på heter. Men sove gjør de. I hvert fall et par timer til, helt til de må stå opp og kle englebarna i stripete klær og servere dem nybakte speltrundstykker og hjemmelaget stikkelsbærsyltetøy til frokost.
Herregud! Jeg lager ikke granolaen min selv engang! Jeg KJØPER den på Rema 1000!!!
Samme med blåbærene. Jeg har ingen små prinser eller prinsesser som jeg kan kle opp i fargerike gummistøvler og dra med meg på bærtur i skogen. Jeg kjøper store rare blåbær som er hvite inni til 19,90,- på Rema 1000.
Kanskje jeg burde bli hemmafru jeg også? Elte deig og lage «pyntebøker» dagen lang, mens Bjørn Eidsvåg synger om duvende kvinnebryster i bakgrunnen. Får ikke gjort noe fornuftig i hus og heim når jeg skal reke meg til og fra jobb hver bidige dag. Kanskje hadde jeg blitt lykkeligere da? Hvis jeg hadde begynt å kjede meg kunne jeg jo bare tatt et kurs i fransk over nettet. Så ble det lettere å skjønne hva som stod skrevet på alle de avskrapede møblene jeg drasset inn i huset også.
Men nå er det heldigvis ferie. Det innebærer at nattesøvnen har tatt seg opp – godt hjulpet av utbedringsarbeidet på Oslo S. Vi bor nemlig sånn at soveromsvinduet er vendt rett ut mot toglinjen. Sånn bodde vi forsåvidt i den gamle leiligheten også og sånn vil vi alltid bo, siden begge har valgt å studere «myke fag» - noe som gir gøyalle jobber og helt ordinære bankkontoer. Må si jeg savner togskramlingen litt. Nå som den er borte oppdager jeg alle de andre lydene i og utenfor blokken vår. Folk har seg, krangler, ler, gråter og går på fylla til alle døgnets tider. Og det er ikke akkurat mindre av denslags om sommeren, skal jeg si deg! Her en natt lå jeg lenge og prøvde å analysere hvilken av de overnevnte lyder det var jeg hørte. Lavmelt hulking? («Stakkars damen som har det så leit!» tenkte jeg.) Eller er det latterhikst? Det viste seg etterhvert at begge disse alternativene var feil...
Bortsett fra å høre på at naboene har seg, har vi faktisk fått feriert en del også. Første ferieuken ble tilbragt i Skagen og der skal jeg LOVE dere at det er tett mellom interiørentusiastene! Vi fant også vårt eget ferieparadis og drømmer nå om å kjøpe sommerhus på denne adressen:
Dessverre er Rævehulevej, forståelig nok, en relativt eksklusiv adresse i Gamle Skagen. Mine ville fantasier om pudderrosa prinsessetilværelse legges derfor på is.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar